Forskjeller i dysleksimålinger

Dette internasjonale perspektivet er avgjørende. Dysleksitilbud på tvers av landegrenser er ulike og dermed usammenhengende. Inntil det er enighet om hva dysleksi er, vil dette alltid være tilfelle. Og mens det er slik, vil det være barn som ikke får tilstrekkelig støtte og hjelp. Den moralske ryggraden til dysleksikompasset er å ha disse understøttede barna i tankene, og gi grunnlaget for bedre hjelp. Dysleksi må forstås likt, og forekomsten av dysleksi må vurderes på tilsvarende måte internasjonalt hvis de mest sårbare blant oss skal betjenes ordentlig.

Nøkkelen til å samkjøre ulike nasjonale målinger er først å skape en internasjonalt akseptabel forståelse av hva dysleksi er. Det er viktig å innse at der organisasjoner konsentrerer seg om ulike indikatorer for dysleksi, er det lite sannsynlig at de oppdager dysleksi på samme måte som andre organisasjoner – hvis de i det hele tatt oppdager det samme. Det er derfor viktig å stille spørsmålet: hva er indikatorene man ser etter i ulike land?

Land	Hva leter de etter?	Metoder
Østerrike	Fokus er på atferdsforstyrrelser, ordforståelse, setningsforståelse, tekstforståelse, fonologisk avkoding, blanding og syntese, lesehastighet, staving og språkferdigheter, logisk tenkning, prosesseringshastighet og hukommelsesferdigheter. Stavemåten blir sett på, og lesehastigheten sjekkes.	Det utføres forståelses- og lesenøyaktighetstester, og intelligenstesting brukes. I Østerrike er det vanlig å bruke en "avviksmodell", på jakt etter misforhold mellom intellektuell evne og skolesuksess.
Kroatia	Fonologisk hukommelse, fonologisk bevissthet, prosessering og dekoding blir sett på, det samme gjelder lese- og skriveflyt, tekstforståelse, arbeidsminne, bokstavnavning, repetisjon av setninger og pseudoord, visuell persepsjon og raske navn-givingsevner.	Diktering brukes til å teste dyslektiske trekk, det samme er fokuserte skriveoppgaver.
Danmark	[Ikke nok informasjon tilgjengelig]	Leseprøver, ordgjenkjenning (med bilder), staveprøver og ikke-ordstavingsprøver brukes, samt en rekke fonologiske tester. Det er et fargekodet system med "dysleksialvorlighet", som strekker seg fra "grønn" (mild dysleksi) gjennom "gul" (moderat dysleksi) til "rød" (alvorlig dysleksi).
Frankrike	[Ikke nok informasjon tilgjengelig]	Bare vanskene som viser seg hos et dyslektisk barn blir undersøkt i Frankrike. Testing utføres av leger.
Tyskland	[Ikke nok informasjon tilgjengelig]	I et stort utvalg av tyske barn var prevalensen av dysleksi mellom 1,9% og 2,6% når kriteriene som ble brukt inkluderte en lesescore på 1,5 til 1 standardavvik under normen og gjennomsnittlig ytelse i minst ett annet kognitivt mål. Imidlertid hopper raten til et område på mellom 7,1% og 15,6% hvis bare lesepoengsummen på 1,5 til 1 standardavvik under normen brukes, uten "avviksmodell". Det er ingen nasjonale retningslinjer for hvordan man tester, hvilke standardavvik som skal brukes, og om man skal bruke avviksmodeller, i Tyskland.
Norge	Utredere her sjekker for fonologiske evner (dekoding, bokstavblanding, identifikasjon, manipulering, bevissthet ...), lese- og skriveflytende og -forståelse, bokstavgjenkjenning, pseudoordgjenkjenning, gjenkjenne ortografiske mønstre, kortsiktige og verbale minneferdigheter og bakgrunnsproblemer som for eksempel hjemmemiljø, psykiske problemer og generelle språkkunnskaper.	Norske spesialister bruker intervju med lærere, elever og foreldre. En rekke fonologiske, leseferdigheter og hukommelsesvurderinger brukes, og disse fokuserer ikke bare på svakheter, men potensielle styrker blant barn som testes.
Romania	De som tester for dysleksi ser generelt etter lesehastighet og forståelse, men også lesenøyaktighet. Andre ting som er testet inkluderer uttaleforstyrrelser (dyslalia), muntlige ferdigheter, forsinkelser i språkutvikling, ordforrådstilegnelse og fonemgjenkjenning.	Romania har en diskursiv tilnærming, og arrangerer møter med foreldre og terapeuter, lærere og elever. Psykologisk testing vektlegges, og uspesifiserte språklige øvelser brukes i identifiseringsprosessen. Ferdighetsforstyrrelser må vare i minst seks måneder for å regnes som dysleksi, selv når spesialistintervensjon gis i mellomtiden.
Spania	Bedømmere ser først etter bokstavgjenkjenning, deretter evnen til å skille pseudoord, deretter grammatisk gjenkjennelse og kompetanse, deretter syntaktisk kompetanse, og til slutt forståelse. De ser etter leseevner og visuell skanning, skrive- og staveprøver, øvelser som tester motorisk konsistens, kopiering, rask navngivning, sekvenseringsevner, matematikk, rytme og personlig historie. Forskning tyder på at de også tester for hørsel, selv om de ikke ser ut til å nevne auditiv prosessering eller hørselsproblemer som blant tegnene på dysleksi de leter etter.	Tester vurderes mot et fags kliniske historie, deres lese-, skrive- og taleferdigheter, deres matematikkferdigheter, deres tidsstyring, deres personlige organisering og kognitive ferdigheter som: hukommelse, oppmerksomhet og konsentrasjon, persepsjon, deres romlige orientering, deres psykomotoriske koordinering, og deres sekvenseringsevner. Det brukes spørreskjemaer, i tillegg til muntlige samtaler, som måler elevens evne til å følge instruksjoner og kopiere, og offisiell testing på «tre fonologiske komponenter uavhengig av lesing».
Sverige	Utredere her sjekker for fonologiske evner (dekoding, bokstavblanding, identifikasjon, manipulering, bevissthet ...), sammen med flytende lesing, skriving og stave, lytteforståelse, evnen til å lese raskt presenterte ord, evnen til å lese og skille pseudoord og ikke-ord, gjenkjenne ortografiske mønstre, arbeidsminneferdigheter og bakgrunnsfaktorer som hjemmemiljø, generelle selvtillitsnivåer og psykiske problemer. Dessuten kontrolleres evnen til å skille mellom homofoner, samt logikk- og persepsjonsevner, auditive, visuelle og oppmerksomhetsevner og romlig bevissthet.	Det benyttes nasjonale standardiserte prøver, sammen med pedagogiske undersøkelser og undersøkelser av skolehelseteam, intervjuer med foreldre, elever og lærere, og sammenligning av lese- og skriveevner med andre faglige evner.
Storbritannia	En rekke evner blir sett på, inkludert, men er ikke eksklusive for: fonologisk bevissthet, fonologisk minne, arbeidsminne, lesehastighet og leseflyt, finne ord i bokstavkjeder, staveevner, ordforråd og mottakelig ordforråd, skriving, håndskrift, og bokstavdannelse, motorisk kontroll, tall-evner og matematisk evne, logikk og resonnement, kognitiv prosesseringshastighet, og rask navngivningsevne/underskudd.	En blanding av psykometrisk testing og intelligenstesting brukes som måler ulike former for intelligens. Det er også motoriske kontrolltester, minnetester, lese- og skrivetester og sekvenseringstester (finne, sortere, matche, etc). Ofte, men ikke alltid, må det tas målinger som fremhever forskjellene mellom "dyslektiske mangler" og andre kognitive ferdigheter uten underskudd (en avviksmodell).

Når det gjelder metodiske betraktninger, peker tre hovedpunkter seg ut som av interesse: om en avviksmodell bør brukes; om konfidensintervaller bør brukes; og hva slags standardavvik fra lesenormen som skal brukes.

Alle disse spørsmålene er nøkkelen til å sørge for en tilpasning mellom ulike nasjonale målinger, en tilpasning som vil bidra til bedre tilrettelegging for de understøttede dyslektiske barna i Europa. Dysleksikompasset fungerer ved å bidra til å bringe forståelse og målinger sammen, bringe sammen ulike nasjonale definisjoner og målinger av dysleksi, og bidra til å gi grunnlag for konsekvente og internasjonalt akseptable tiltak og tilrettelegginger.