Der det ikke finnes noen universelt godkjent, sammenlignbar statistikk, vil regjeringer og europeiske organer konsekvent risikere å mislyktes i å allokere de riktige ressursene til utdanning, psykisk helsetilbud, sysselsettingsstøtte, hjemløshetsstrategier og til og med kriminalitetsforebygging. Der en enkelt regjering ikke klarer å innse omfanget av problemene de med dysleksi står overfor, risikerer den å forverre problemene for enkeltpersoner, utdanning, økonomien og for samfunnet som helhet. Dysleksikompasset gir et betydelig bidrag til den europeiske innsatsen for å gi riktig hjelp til de rette menneskene på de rette stedene, effektivt og med medfølelse.
Traumer og utfordringer hos unge dyslektikere
Ingen data funnet
Av de mange forskjellige og innflytelsesrike dysleksiorganisasjonene og foreningene som tas på alvor av europeiske nasjonale organer, viser selv et raskt blikk at det er liten enighet fra en myndighet til en annen.
Ulike dysleksidefinisjoner
Organisasjon | Definisjon av dysleksi |
---|---|
British Dyslexia Association | En lærings- utfordring som først og fremst påvirker lese- og skriveferdighetene. Dysleksi handler faktisk om måter vi prosesserer informasjon. |
Rose Rapport | En samling av vanskeligheter i fonologisk bevissthet, verbal hukommelse og verbal prosesseringshastighet. |
British Psychological Society | Dysleksi er en funksjonshemming definert som en spesifikk lærevanske, som viser vansker med lesing, skriving og staving. Nøyaktig og flytende ordlesing og/eller staving utvikler seg ufullstendig eller med svært store vanskeligheter. |
European Dyslexia Association | En forstyrrelse hovedsakelig preget av alvorlige vansker med å tilegne seg lese-, stave- og skriveferdigheter. |
International Dyslexia Association | En spesifikk lærings- tilstand som har nevrobiologisk opprinnelse, og en tilstand hovedsakelig preget av alvorlige vanskeligheter med å tilegne seg lese-, stave- og skriveferdigheter. |
American Dyslexia Association | En gen-betinget tilstand/vurdering som overføres ved arv hos mennesker, hvis mangelfulle sanseoppfatninger påvirkes av genetiske prosesser i hjernen. |
Selv om disse beskrivelsene av dysleksi ser overfladisk ganske like ut, sier de veldig forskjellige ting. For eksempel er International Dyslexia Association og European Dyslexia Association enige om at dysleksi er nevrobiologisk, Rose-rapporten kaller det utviklingsmessig, mens American Dyslexia Association hevder at det er gen-betinget og arvelig. IDA og Rose-rapporten diskuterer det som et fonologisk dekodingsspørsmål. EDA snakker om dysleksi som en kombinasjon av fonologiske og leseferdigheter, og BDA diskuterer det som et informasjonsbehandlingsspørsmål. Til slutt beskriver ADA dysleksi i form av ens sensoriske oppfatninger. Disse er kanskje ikke motstridende, men de er veldig forskjellige.
Konsekvensen av dette er at utdanningssystemene i Europa arbeider etter ulike definisjoner. Statistikk viser at etter hvert som et dyslektisk barn går gjennom skolen og inn i voksenlivet, kan traumene ved å leve med dysleksi i et miljø som ikke forstår tilstanden påvirke deres mentale helse. Bare med en forståelse av dysleksi som er akseptabel utover de enkelte instansers grenser, først da kan det gjøres en koordinert innsats for å gjøre situasjonen bedre. Hvis vi ønsker å hjelpe dyslektiske barn, må vi vite hvem de er, hvor mange det er og hvor myndighetene kan fordele opplæring, tiltak og tilbud.
Sjokkerende nok, ifølge All Party Parliamentary Group on Dyslexia and Other SpLDs, sa 84% av foreldrene at barnet deres føler dysleksirelatert angst, og en svimlende 88% rapporterte at barnet deres har lav selvtillit på grunn av dysleksi. Dysleksiinstituttets European Dyslexia Charter, 2018, viste at 40% til 60% av dyslektiske barn i Tyskland har psykologiske manifestasjoner, inkludert angst og depresjon.
Selvskading, og selvmordstanker, er trolig de mest ekstreme manifestasjonene av de psykologiske konsekvensene av upassende opplæring på dyslektiske elever. Men selv om de kan være ekstreme, er de ikke uvanlige. Tallene er oppsiktsvekkende. I en studie av dyslektikere ble det funnet at 63% hadde en følelse av hjelpeløshet, 85% hadde selvskadet, 50% hadde hatt selvmordstanker, og en hjerteskjærende 42% hadde forsøkt selvmord.
Med andre ord, en riktig, transnasjonal og felles forståelse av dysleksi og riktig måling av dysleksi kan direkte mål-rette seg mot årsakene til traumer, rusmisbruk og selvmordstanker som har ødelagt livet til så mange. Uten dette vil hjelpen kun bli målrettet mot begrensede steder.